Galskap, latter og et par slitte Crocs
Ørnulf Høyer prater og ler høyt og ofte. En stor munn og tenner som unngikk reguleringstannlegen, men sikret seg en feit gulltann på øverste rad. Han er en snill optimist med et stort konkurranseinstinkt og sterke meninger. Jeg vet det, jeg har bodd sammen med ham i over ti år. Og nå skal jeg prøve å fortelle deg litt mer om hvem gründeren og (ekte)mannen er.
TEKST:LINE STRANDLI HØYER / FOTO: STINE HEYERDAHL STYLING: ANTON OLOF HANSSON & LINE STRANDLI HØYER
Klær som identitetsmarkør Motekongen var aldri spesielt opptatt av klær, men ramlet inn i bransjen som modell i 1980-årene. I skifterommet hans henger eksklusive smokinger og silketørklær, partyhatter, snekkerbukser, fiskekroker og golf-pikeer om hverandre. Jeg husker første gang jeg besøkte ham hjemme; der sto han i døråpningen med åpne armer iført et par nedslitte crocs. – Som ungdom hadde jeg virkelig ikke et forhold til hvordan jeg gikk kledd. Først da jeg kom inn i klesbransjen i 1980-årene, merket jeg hvor stor innvirkning klær hadde», sier han om sitt eget forhold til klær. «Det var som natt og dag. Jeg var fortsatt meg selv, men i en ny innpakning! Den besto av italiensk mote, shiny blazere med oppbrettede ermer og brokadevester. Man kan le av det nå – men den gang var det superhot. Jeg har alltid likt å by på meg selv, men klærne bidro til at jeg faktisk nådde frem til flere med personligheten min.
I dag ligger brokadevesten innerst i skapet, og den skinnende blazeren kunne blitt solgt som en skikkelig fet vintageskatt. Nå er klessignaturen markerte brilleinnfatninger og sorte klær. Shopping er ikke favorittsporten, men et par ganger i året gjennomføres det «dyngeshopping» i egen butikk. – Jeg er skikkelig stolt av å være en så stor formidler av kvalitetsklær i Norge. Personlig liker jeg å se ’sharp’ ut når det gjelder, men jeg har for øvrig et ganske avslappet forhold til klær. La oss være ærlig, til hverdags bruker du ikke mye energi på bekledning. Stilmessig opplever jeg deg mest fornøyd når du står med fiskeblod til langt oppetter ermene, tredagers skjegg, dritt under neglene og en klunk Vinderen-vann (red.anm. hjemmebrent) på innerlomma. Spesielt forfengelig er du ikke.
Livet består av mange rom Det går fort, det bærer genseren med sennepsflekk preg av. Men når sykkelen er parkert i garasjen, ryggsekken er plassert på hjemmekontoret og middagen har nådd alle sider av magesekken, faller også han til ro. Da kan den ekstroverte forvandles til en introvert seriejunkie som glatt runder nærmere 150 episoder av Walking Dead. – Jeg er, som du vet, en gründer med mange hobbyer og altfor lite tid …, samtidig som jeg har et veldig stort hjerte for deg og jentene våre. Det er så mange ’rom’ i livet, og for meg er det viktig å være til stede i det rommet jeg befinner meg i. Jeg vil tørre å påstå at jeg er en av få konsernsjefer i Norge som konsekvent IKKE åpner e-post på mobilen. Når det er sagt – du kjenner meg jo best – så det er liten vits i å pynte på sannheten. Jeg liker også å være alene og drive med bare mine ting. Jeg kan gjerne sitte 15 minutter (40 minutter, red.anm.) ekstra på do med et mobilspill eller se en dritdårlig film. Det handler om å la hjernen få hvile. Hjernen til Ørnulf burde vært donert til forskning. Den hopper og spretter i alle retninger – i en samtale kan den til tider oppføre seg som en speeda kanin. Det er ikke alltid like lett å henge med, selv for oss som er topptrent. Om natten er den i sitt ess, helt uforstyrret av distraksjoner. Når kaninen slippes fri, er det ingen grenser for hva den kommer frem til av problemløsninger eller nye businessideer.
Noen "favorittrom"? – Et rom som blir større og større, er forholdet mitt til naturen. Da jeg skulle velge utdannelse, lå faktisk limnologi (vitenskap om vannsystemer) høyt oppe på lista. Jeg har alltid elsket å være i naturen, der får jeg også utløp for min største lidenskap, fiske. Jeg har med stor bekymring fulgt den negative utviklingen i Oslofjorden og spesielt med hensyn til livet under vann. Fisken som blir borte, plasten som skylles inn langs kysten vår, havbunnen som blir ødelagt av trålere, kjemikalier fra landbruket og nitrogen fra kloakken. Og i den sammenheng har jeg lyst til å rope et rungende HURRA for dem som gjør en fantastisk innsats for å redde fjorden: plastplukkere, dykkere, frivillige, veldedige organisasjoner og ikke minst svigers, som har vært blant de viktigste initiativtakerne for å bevare Oslofjorden. Dette brenner jeg for. Drømmen min er å arrangere en veldedighetsmiddag til ære for disse ildsjelene og sette søkelys på vår egen skjærgård. Dette prosjektet har jeg kalt ’Høyere mening’.
Er det her engasjementet ditt for miljø og bærekraft stammer fra? – Engasjementet har alltid vært der, men det har endret seg i takt med tiden. Heldigvis legges det i dag sterk vekt på miljø og bærekraft. Miljøengasjement er ikke trendy, det er viktig! Det handler om alt fra å ikke kaste mat hjemme til å løse de store, internasjonale utfordringene, og da ikke minst i vår egen bransje. I 2023 introduserer Høyer et nytt slagord: Conscious Living. Det handler om at vi må være bevisste på forbruket vårt og på kvaliteten til det vi handler, i tillegg til at vi i Høyer skal gi kundene våre service, opplevelser og en WOW-følelse. Hvordan engasjerer du deg? – Mitt mest bevisste engasjement er utvilsomt gleden jeg har av å være bøssebærer for TV-aksjonen, og dette har jeg gjort nesten hvert år siden den startet i 1974. Det er et lite bidrag som betyr mye, og i tillegg er det en veldig hyggelig tur for meg. Ut over det støtter jeg flere organisasjoner – kanskje litt for mange. Det har bare ballet på seg siden jeg var student. Undertegnede kan skrive under på dette. Postkassa fylles av brev fra politiets narkohunder, redningsskøyter i norske fjorder, mennesker på flukt, barn med udekkede primærbehov, miljøforkjempere, plan meg hit og plan meg dit, for ikke å glemme hans favoritt: Leger uten grenser. Hjelpe dem som hjelpes kan, takket være avtalegiro.
– Ellers må jeg få fortelle om det som engasjerer meg aller mest, nemlig mennesker og menneskeverd. Det er ikke akkurat noe kontroversielt, men det har plutselig blitt veldig aktuelt, dessverre. Høyreekstreme grupperinger, jødehets og hatefulle handlinger mot LHBT-miljøer – vi må alle være med og kjempe minoritetenes sak. Alle mennesker er verdifulle uansett legning, rase, kultur eller religion. Som oldebarn av Nansen har jeg opplevd at disse verdiene har stått sterkt i familien. Jeg opplever at jeg har et sterkt indre moralsk kompass som til dels er etablert gjennom ham. Jeg liker å tro at mange av verdiene hans lever i meg. – En ting til jeg må si før vi avslutter! Jeg er fanatisk opptatt av å prøve å spre smil og glede, det står øverst på dagsordenen hver eneste dag, selv de dårlige. Det vet jo du «first hand», det er alltid plass til en dårlig vits i hverdagen … Noen ganger grenser det kanskje til å være irriterende …? Jeg setter pris på selvinnsikten og har etter hvert skjønt knepene en vitseforteller i 2022 må benytte seg av – le høyest og lengst av egne vitser. Da vil publikumet også føle seg forpliktet til å le med. Så skal det sies at han er glimrende historieforteller. Det kommer godt med når vittighetene har en evne til å repetere seg, men ingen sa noen gang at en kveld ute med Ørnulf var kjedelig. Crocsa er slengt på puffen, pusten blir dypere akkompagnert av summingen til Fredrik Solvang på TV. Endelig kan kaninen falle til ro, og det er godt å bare være oss to.
TEKST: LINE STRANDLI HØYER / FOTO: STINE HEYERDAHL / PRIVAT
